Strategisk handlingsplan 2002 - 2005

Skriv ut

Bakgrunn

På Landsmøtet i 2001 ble det vedtatt å starte arbeide med utviklingen av en Strategisk Handlingsplan for perioden 2002 til 2005.

Landsstyret ønsket, på Landsmøtet i 2002, å få anledning til å drøfte hvordan organisasjonen ønsker å vektlegge og dermed prioritere viktige arbeids- og aktivitetsområder i de nærmeste 3 årene. I dokumentet omtales dette som planperioden.

Notatet som legges frem er ment å gi de grove rammene og føringene for hvordan organisasjonen skal planlegge, finansiere og gjennomføre sine tiltak og prosjekter i planperioden.

Arbeidsgruppen som har arbeidet med planen har bestått av:

  • Finn Borgersen - Leder LEVE
  • Kari Dyregrov - Landsstyremedlem
  • Astrid Stormo - Landsstyremedlem
  • Finn Ørnlo - LEVE Vestfold
  • Inger Marie Hegdal - LEVE Nord-Trøndelag

Handlingsplanen omhandler følgende 5 sentrale arbeidsområder:

  1. Organisasjon
  2. Informasjon og profilering
  3. Omsorg
  4. Forskning
  5. Økonomi og finansiering

1. Organisasjon

Siden LEVE ble startet i 1999, har utviklingen og oppbyggingen av organisasjonen vært et prioritert virksomhetsområde. Tanken bak en slik filosofi er i korthet den at det er helt avgjørende å etablere formelle strukturer som er uavhengig av enkeltpersoner.

Ved etablering av interesseorganisasjoner er det ofte sterkt motiverte og engasjerte personer med visjonære tanker og ideer som står bak opprettelsen. Faren ved slike konstellasjoner kan ofte være at hvis det ikke er etablert formelle styrende organer, organisasjonsledd, vedtekter og rutiner slik at når gründerne/initiativtagerne gir seg eller brenner ut - så dør også organisasjonen langsomt ut.

Dette er forhold som landsstyret har vært svært bevisste på og ønsket å forebygge ved hittil å legge så vidt mye fokus og ressurser i arbeidet rundt organisasjonsoppbyggingen.

Landsstyret og sekretariatet

Landsstyret har frem til i dag vært bredt sammensatt av fagpersoner og etterlatte. Det er viktig at vi også i fremtiden opprettholder fordelingen i landsstyret, hvor de etterlatte er i flertall. Dette reflekterer kun det faktum at LEVE er en forening for etterlatte, men ved hjelp av et godt og nært samspill med fagfolk.

Det brede geografiske nedslaget av landsstyremedlemmer kan selvsagt diskuteres, spesielt med bakgrunn i kostnader, men totalt sett vil det være en fordel for en landsforening at alle deler av landet er representert.

Sekretariatet har i etableringsfasen hatt kontor hos landsstyrets leder i Kirkens Bymisjon/Ullern Frivillighetssentral i Oslo. Dette har fungert meget tilfredsstillende og rasjonelt, men på sikt og innen planperioden bør man ha som ambisjon å få til en annen lokalisering, gjerne i samlokalisering med en annen eller flere andre organisasjoner som arbeider med noen av de samme problemstillinger som LEVE.

En høyt prioritert oppgave bør være å få ansatt en generalsekretær/leder i hel stilling innen 3-års periodens utløp, som sammen med en informasjons- eller administrasjonskonsulent (også i full stilling), vil danne det sentrale sekretariatet.

Fylkeslagene

Vårt kortsiktige mål er at alle fylkene (i løpet av 2002) skal ha etablert fylkeslag, med fylkesstyrer og årsmøter. Hovedmålet må være at alle fylkeslagene innen utgangen av 2005 skal være veletablerte, ressurssterke og kjente aktører i sitt fylket.

Lokallag

I geografisk store fylker vil det være naturlig i løpet av planperioden å etablere lokallag. Vedtektene vil gir retningslinjer for opprettelsen av slike.

Medlemsrekruttering

Et svært viktig og prioritert arbeidsområde vil måtte være å få rekruttert nye medlemmer. Ikke primært for å øke medlemsmassen, men rett og slett fordi vårt mål og vårt ansvar er å stå til rådighet for alle etterlatte som har behov for hjelp og støtte i en vanskelig tid.

Ungdomsavdeling

Landsstyret drøftet saken første gang på styremøte i Stjørdal i september 2001. Det var bred enighet om behovet for å sette fokus på denne målgruppen, men styret var samtidig inneforstått med at det ville kreve økte ressurser å få en egen ungdomsavdeling på bena. Samtidig ønsket man å fremme saken formelt på Landsmøte i 2002, noe som bl.a. vil fremkomme som forslag til vedtektsendring. Etablering av en ungdomsavdeling er også nevnt i LEVEs Årsberetning 2001.

Målsettingen må være at LEVE innen 2003 skal ha et interimstyre på plass og innen planperiodens utløp ha en godt organisert ungdomsavdeling med tilbud og aktiviteter.

Samarbeid med andre organisasjoner

En ny organisasjon som LEVE har mye å lære av andre organisasjoner som driver lignende arbeid. Ikke minst ønsker vi å fortsette, og utvikle kontakten til LEVEs søsterorganisasjoner i utlandet. Dessuten er det flere pårørendeforeninger i Norge (Vi som har et barn for lite, Mental Helse, m.fl.) som i noen grad har overlappende målgrupper og arbeidsområder til LEVE, noe som tilsier at det vil være viktig med samarbeid. Man kan planlegge felles kurs og konferanser, gi hverandre innspill og ideer, og utveksle erfaringer, eller gi signaler til samfunnet på felles målområder. Vi anser det derfor som viktig å utvide vår kontaktflate ytterligere og samarbeide med frivillige pårørendeorganisasjoner som LEVE har felles interesser med.

2. Informasjon og profilering

Landsstyret har ved flere anledninger diskutert LEVE sin informasjonsvirksomhet og vår rolle og synlighet i den offentlige debatt og meningsutveksling. Vår politikk har vært å være å holde en relativt lav profil. Dette har først og fremst vært fordi det krever mye ressurser å delta i det offentlige rom, men også fordi dette vil skape og utløse enda større engasjement og forhåpninger hos etterlatte rundt om i landet - noe vi ikke har hatt kapasitet til å ta oss av på en forsvarlig måte.

Landsstyrets filosofi har vært at vi gjennom våre aktiviteter og tiltak etter hvert vil bli mer og mer synlige i det offentlige rom. Det vil imidlertid alltid være en vanskelig balansegang mellom det å være offentlig på den ene siden og ønsket om anonymitet på den annen side - noe som er en realitet for mange av våre medlemmer.

Elektroniske medier

Gjennom økonomiske midler fra Helse og Rehabilitering til vårt prosjekt "Informasjon til etterlatte" har LEVE utviklet egne hjemmesider med linker til mange andre organisasjoner. Oppbyggingen av fylkesvise hjemmesider er også godt i gang. Dette er et arbeidsområder som i hele planperioden anses å måtte ha prioritet.

LEVE Nytt

LEVE Nytt er nå inne i sitt andre utgivelsesår, med 8 utgaver i 2002. Riktignok et dette en liten nyhetsbulleteng, men vi tror den fungerer tilfredsstillende for medlemmenes behov. Tanken til Landsstyret har vært at det er bedre med en liten bulleteng ofte enn et mer omfangsrikt produkt veldig sjelden.

Det vil imidlertid være rimelig at LEVE vurderer å øke omfanget på LEVE Nytt i retning av et magasin/blad i løpet av planperioden.

Informasjon til helsepersonell, kirke, politi, o.a.

Informasjon om selvmord, og etterlattes situasjon til alle som kommer i kontakt med etterlatte, skal være et prioritert område. Vi ønsker å etablere og videreutvikle samarbeid med ulike yrkesgrupper og fagmiljøer som arbeider med forebyggende og kurativt arbeid i forbindelse med selvmord.

3. Omsorg

Uttallige beretninger fra enkeltmedlemmer, samt resultater fra senere forskning har vist at etterlatte foreldre og barn sliter hardt etter selvmord, uten å få den hjelpen de opplever at de trenger (Dyregrov, Nordanger & Dyregrov, 2000; Dyregrov, 2001). Likeledes rapporterer hjelpeapparatet i norske kommuner at de yter veldig varierende og ulik hjelp til etterlatte (Dyregrov, Dyregrov & Nordanger, 1999). Dette er et prioritert område som LEVE ønsker å forbedre, gjennom å påvirke til økt offentlig omsorg, og gjennom LEVEs eget omsorgsarbeid.

Bidra til økt offentlig omsorg

For at LEVE skal kunne bidra til at det offentlige hjelpeapparatet øker sin omsorg for etterlatte ved selvmord, må organisasjonen arbeide for et utstrakt samarbeid med kommunale, fylkeskommunale og regionale fagmiljøer og styringssystemer. I dette arbeidet er fylkeslagene viktigste aktører, og mange er kommet i gang med arbeidet.

I planperioden vil Landsstyret og Fylkeslagene arbeide (videre) på følgende områder:

  • Gjøre LEVE kjent i alle fylkets kommuner, via helsetjeneste, kirke, politi, begravelsesbyrå, etc.).
  • Kartlegge hvilke offentlige hjelpeapparat som fins i den enkelte kommune.
  • Bidra til at alle fylkets kommuner oppretter kriseteam/ressursgrupper som trer i kraft ved brå død. Anbefale små kommuner å inngå interkommunalt samarbeid.
  • Bidra til at kommunene utarbeider handlingsplaner for krise- og sorgberedskap ved brå død, og rutiner for hjelpetiltak og systematisk oppfølging ved selvmord og selvmordsforsøk.
  • Være pådriver slik at kommunehelsetjenestens rutiner knyttes sammen med spesialisthelsetjenestens rutiner for hjelp til etterlatte.
  • Påse at kommunens "psykiatrimidler" også blir brukt i hjelpetiltak for etterlatte ved selvmord.
  • Bidra til at den enkelte kommune oppnevner en kontaktperson som bindeledd mellom kommunen og LEVEs fylkeslag.
  • I samarbeid med fagmiljø, utvikle kurs om etterlattes situasjon og deres behov for hjelp, samt sørge for kunnskapsformidling til relevante offentlige og frivillige institusjoner i det enkelte fylket.

LEVEs eget omsorgsarbeid

Omsorgsarbeidet som LEVE selv kan drive er mangfoldig og av stor betydning. Det vil her inndeles og omtales som "sorgstøtte" og "støtte for sorgstøtte".

Med sorgstøtte tenkes det primært på den støtten etterlatte kan gi andre etter selvmord. Praksis og forskning (Dyregrov, Nordanger & Dyregrov, 2000) har dokumentert at etterlatte som har gjennomlevd noe tid etter tapet har en helt unik erfaring som kan gi andre etterlatte kunnskap, informasjon og ikke minst håp for fremtiden, som få andre kan. Det er likevel mange fagfolk/engasjerte medmennesker som gjør en viktig innsats sammen med de etterlatte på dette området.

I planperioden vil Landsstyret og Fylkeslagene arbeide (videre) med sorgstøttearbeid på følgende områder:

  • Uformelle møter for medlemmer, fagfolk og andre interesserte i fylkeslagene (f.eks. Café LEVE, Møteplassen)
  • Sorggrupper. I tillegg til å etablere egne grupper for etterlatte ved selvmord, ser vi det som svært viktig å samarbeide med allerede etablerte grupper og miljø (f.eks. Sorg og Omsorg). Etterlatte selv ønsker primært homogene grupper, og det bør arbeides for å sikre god ledelse og kvalitet på sorggruppene. Flere sorggrupper for barn og unge bør prioriteres høyt.
  • Besøkstjeneste. Etterlatte, evt. andre medlemmer, kan dra på hjemmebesøk til etterlatte. Fylkeslag/lokallag kunne organisere dette, evt. i samarbeid med kommunale instanser som bidra til å knytte kontakter
  • Kontakttjeneste. LEVEs fylkeslag kan knytte kontakt til f.eks. kriseteam i fylket, og sette teamet i kontakt med etterlatte som ikke får nødvendig hjelp fra det offentlige.
  • Kontakttelefon. Styremedlemmer, evt. andre medlemmer av LEVE, kan ha et telefonnummer som kan bekjentgjøres i den enkelte kommune eller fylke, og som etterlatte kan ringe for å få snakke med andre etterlatte.

Med støtte for sorgstøtte, tenkes det på den uhyre viktige delen av alt likemannsarbeid, som innebærer å ta vare på de som yter likemannsarbeidet. Selv om det gir mening til det meningsløse å kunne hjelpe andre i samme situasjon, er faren for utbrenning dersom hjelpere bare gir og ikke selv får påfyll, rikelig dokumentert. Begge deler har mange av LEVEs idealister erfart i den intense oppbyggingen av LEVE. I planperioden må derfor støttearbeid for LEVEs støttespillere ha sterk prioritet.

Noen tiltak som bør påbegynnes sentralt og i fylkene i planperioden:

  • Øke bevissthetsnivå, åpenhet og ivaretakelse innad i alle LEVEs styrer/grupper. Det er uhyre viktig å informere hverandre ift. hva man ønsker å bli skjermet for, hvor mye arbeid man kan påta seg når, ha lav terskel dersom man trenger "permisjon" fra verv, og ikke konkurrere med andre medlemmers eller fylkers tempo, men kjenne etter og "skynde seg langsomt"
  • Igangsette hyggelige og sosiale tiltak utenom arbeidsplaner, der en prøver å gi seg "friminutt" fra sorgen.
  • Kursing av gruppeledere til sorggrupper (Sandviks sorgstøttekurs)
  • Kursing av sorgstøtte til fylkesledere (evt. Sandviks kurs)
  • Utarbeide egne sorgstøttekurs for styremedlemmer og andre medlemmer
  • Utarbeide terapeutiske sorgkurs (jfr. Kursopplegg for ubearbeidet sorg - v/Senter for Krisepsykologi)

4. Forskning

Et definert mål for LEVE er å "forestå vitenskapelig forskning omkring etterlattes situasjon ved selvmord spesielt og selvmord generelt, ved å stille midler til rådighet/bidra til forskning" (§ 1.5 - vedtektene).

Mens den offentlige forskningsinnsatsen i Norge i større grad har vært forsket på selvmord og selvmordsforebygging har innsatsen rundt etterlattes situasjon vært liten. Økt satsing på dette området krever at det 1) foreligger føringer for Fagrådets funksjon, 2) planlegges og initieres prosjekter, og at det 3) opparbeides kompetanse til å søke prosjekt- og forskningsmidler.

Føringer for Fagrådets funksjon

Fagrådet skal være et pådriverorgan for innspill til forskning og vurdering av forskningsprosjekter som ønskes gjennomført i LEVEs regi. Som rådgivende organ for Landsstyret skal Fagrådet ha føringer fra Landsstyre for sitt virke.

I følge vedtektene skal rådet tre sammen minimum 2 ganger pr. år. Hvor mye Fagrådet vil få anledning til å komme sammen/arbeide i planperioden, vil i stor grad avhenge av LEVEs økonomi.

I Handlingsplanens første år (2002) er det ikke økonomisk realistisk å samle rådet fysisk. Fagrådets leder burde imidlertid forsøke å samle Fagrådet i et første møte i telefonmøte i løpet av 2002. Selv om det er mer optimalt å samles fysisk, spesielt ved oppstart av et råd, prioriterer Landsstyret at rådet samles pr. telefon, fremfor at det ikke kommer i gang i det hele tatt i 2002. Dette er spesielt viktig for ikke å miste det sittende Fagrådet som ble valgt våren 2001.

I løpet av 2003 er det en målsetting at Fagrådet skal være i gang med minimum 2 møter pr. år slik vedtektene tilsier. Økonomiske forhold vil avgjøre hvorvidt dette kan skje gjennom vanlige møter eller pr. telefonmøter.

Fagrådets hovedfunksjon vil være å behandle innkomne saker fra Landsstyret, der man ønsker uttalelse av faglig art. Eksempler på slike saker vil være å vurdere: muligheter for/konsekvenser av å endre det belastende begrepet "selvmord"; opplysningskampanjer planlagt av LEVE; forskningsprosjekt søkt gjennom LEVE; eller å kommentere nye skriftlige brosjyre/opplysningsmateriell fra LEVE. Fagrådet må også kunne komme med forslag til forskningsprosjekt på eget initiativ eller etter oppmodning fra Landsstyret.

Saker til Fagrådet kan prinsipielt komme til behandling både i startfasen og sluttfasen av Landsstyrets behandling av sakene. Leder av Fagrådet har møterett til landsstyremøtene med tale- og forslagsrett, men innkalles til møter etter behov.

Planlegge og initiere prosjekter

LEVE bør på ulike måter initiere og stimulere til økt forsknings- og utredningsarbeid på områder som omhandler etterlatte ved selvmord spesielt. LEVE bør såldedes ha sekundær forebygging av selvmord (hindre nye selvmord i kjølvannet av et selvmord) som et satsingsområde. Ansvaret for primær forebyggende (hindre at selvmord skjer generelt) selvmordsforskning bør overlates til de mange og gode prosjektene som finansieres av Helsetilsynets oppfølgingsprosjekt "Tiltak mot selvmord" (2000).

Forsknings- og utredningstema som LEVE ønsker å initiere/støtte:

  • Familiedynamikk etter selvmord
  • Hvordan kan foreldre støtte barn som etterlatte ved selvmord?
  • Hvordan ønsker ungdommer å bli ivaretatt som etterlatte ved selvmord?
  • Selvmordets innvirkning på etterlatte ungdommers skoleprestasjoner
  • Informasjon til sosiale nettverk (inkl. arbeidsplass) som hjelp til å møte etterlatte ved selvmord?
  • Betydningen av ritualer ved selvmord
  • Hvilken oppfølging får etterlatte fra det offentlige i de enkelte fylker?
  • Hva er situasjonen til flyktninger og innvandrere i Norge som opplever å miste noen ved selvmord?
  • Hvordan opplever medlemmer som aktivt arbeider for LEVE å delta i dette arbeidet?
  • Fagfolk som etterlatte ved selvmord (fordi de mister en pasient/klient)
  • Utrede muligheter/vansker for konkret samarbeid mellom LEVE og det offentlige i et fylke
  • Utrede muligheter for samarbeid mellom LEVE og andre frivillige organisasjoner
  • Utrede muligheter for økonomisk støtte til prosjekter/forskning.

Selv om LEVE som organisasjon ikke vil ha mulighet og midler til å gjennomføre egenforskning før et Fondsutvalg vil ha midler til dette, kan LEVE gi viktige bidrag gjennom å:

  • stille medlemskartotek til disposisjon som informantregister (alltid basert på medlemmets samtykke og etter nøye vurdering fra Landsstyre og Fagråd for når dette skal tillates)
  • stille som sentral søkerorganisasjon (f.eks. til H & R. 10% tilfaller da LEVE som administrator)
  • gi innspill på forskningsskisser som fremvises LEVE (Fagrådet)

LEVE vil søke samarbeid og kontakt med forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. I Norge vil særlig aktuelle miljøer være: Seksjonen for Selvmordsforskning, Oslo og de regionale sentrene under Handlingsplanen; Senter for Krisepsykologi i Bergen, Oslo og Trondheim; samt foreninger som f.eks. Mental Helse. Internasjonalt vil land som er opptatt av etterlattes situasjon være særlig aktuelle å knytte (ytterligere) kontakt med, f.eks. Sverige, Slovenia, Belgia, Australia, England og USA.

Kompetanseoppbygging for å søke prosjekt-/forskningsmidler

For at LEVE selv skal kunne drive/initiere forskning, utredning og prosjektarbeid, må man ha:

  1. oversikt over hvor det kan søkes forskningsmidler
  2. kompetanse til å utforme prosjektsøknader
  3. folk med kompetanse til å utføre slikt arbeid

 

  1. LEVE vil i løpet av 2002 nedsette en "Forskergruppe" som skal kartlegge mulige kilder for forskningsmidler. Forskningskompetanse og kjennskap til legater/fond, offentlige og private midler innehas av gruppens medlemmer. Gruppen samarbeider med Fagrådets leder og rapporterer til Landsstyret. Etter planperioden har LEVE forhåpentligvis økonomi til at Fondsutvalget (§7 i vedtektene) kan tre i kraft og penger bevilges derfra til egne forskningsprosjekt.
  2. Helse og rehabilitering (H & R) er en stiftelse som består av 22 norske frivillige helseorganisasjoner. De bevilger penger til definerte prosjekter innen områdene forebygging, rehabilitering og forskning, og i 2001 ble det delt ut 187,7 millioner kroner. Både organisasjonen LEVE og enkeltmedlemmer av LEVE har tidligere mottatt midler fra H & R. For å nå opp i konkurransen med stadig flere og bedre søknader, vil LEVEs sjanser for prosjektmidler avhenge av sterke prosjektsøknader. Økt kompetanse på dette området er derfor av stor betydning for å skaffe forskningsmidler til LEVE.

    LEVE vil søke råd og dra veksler på de av sine medlemmer som har forskningserfaring og kompetanse, i tillegg til Fagrådet som vil kunne være en slik kilde. Eksternt vil man i kommende 3-års periode fortsette kontakt og dra veksler på Landsforeningen til støtte ved krybbedød, og andre frivillige organisasjoner som har lang erfaring med prosjektsøknader. På sikt kunne en også tenke seg fellesprosjekt med organisasjoner som har tydelige fellesnevnere i forsknings-/interessefelt.
  3. Mulighetene for å knytte seg til forskere eller personer med erfaring i prosjektarbeid er sannsynligvis gode dersom man kan fremvise gode planer og økonomi. Noen av LEVEs egne medlemmer vil kunne utføre slikt arbeid, så vel som mange eksterne forskningsinstitusjoner. Grunnlaget for eksternt samarbeid kan legges ved at LEVEs arbeid gjøres kjent i media og at man fortsetter å knytte kontakt med aktuelle forskningsmiljøer som tidligere nevnt i dette hovedavsnittet.

5. Økonomi og finansiering

Driften av LEVE har under etableringsfasen blitt finansiert av statlige midler, midler fra Helse og Rehabilitering, gaver, og medlemskontingenter. Problemet med disse finansieringskildene er at de i hovedsak er prosjektorienterte i sin binding og gir oss som organisasjon liten eller ingen fleksibilitet.

Midler til drift er en stor utfordring, disse er det vanskeligst å få tak i. Her er det enkelt å tenke på lotterier, innsamlinger, etc. Men, i motsetning til mange andre frivillige organisasjoner, har vi et spesielt hensyn å ta til våre medlemmer.

Hvordan skal vi kunne få relativt stabile inntekter som gjør driften forutsigbar og lettere å planlegge?

Landsstyret og sekretariatet

Selv om det ytes en formidabel frivillig innsats blant LEVEs ulike styremedlemmer og medlemmer, vil det kreves midler for å realisere den foreliggende handlingsplan for planperioden. Ikke minst vil dette forutsette et lønnet sekretariat, med evt. økte leiekostnader, noe som krever bedret og stabil økonomi.

Landsstyret arbeider kontinuerlig med ideer for å bedre den sentrale økonomien, noen av disse har vært: brev om sponsorstøtte til næringsliv og bedrifter, henvendelser om støtte til tjenestemannsorganisasjoner og Lions-/Rotaryforeninger, fondssøknader, og gavekort ved begravelse.

Tidlig i planperioden bør det nedsettes en "Økonomigruppe" som kan gi Landsstyret innspill og ytterligere ideer til dette avgjørende området for LEVEs videre vekst og utvikling.

Fylkesforeninger/lokalforeninger

Pr. i dag varierer fylkesforeningenes økonomi relativt mye. Noen har skaffet seg lokale sponsorer som har gitt pengestøtte eller materielle gaver.

Fra 2002 vil fylkesforeningene få overført 50% av medlemskontingenten for sine medlemmer, noe som vil bedre lagenes økonomi. I tillegg bør fylkesforeningene fortsette å arbeide for (sponsor)midler lokalt, og også kunne dra veksler på ideer fra den nevnte "Økonomigruppen".

Referanser

  • Dyregrov, K., Dyregrov, A., & Nordanger, D. (1999). Omsorg for etterlatte etter
    Selvmord - "Kommunestudien". Tidsskrift for Den norske lægeforening, 27,
    119: 4010-5.
  • Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2000). Omsorg for etterlatte etter
    Selvmord. Etterlattestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.
  • Dyregrov, K. (2001). Søsken etter selvmord. I: A. Dyregrov, G. Lorentzen, & K.
    Raaheim (red.), Et liv for barn. Utfordringer, omsorg og hjelpetiltak.
    Fagbokforlaget (s. 146-158). Bergen.
  • Tiltak mot selvmord. (2000). Prosjektplan utarbeidet av Statens helsetilsyn høsten 2000. Utgitt som supplement til Suicidologi, 5. årgang - 2000.